Gann I

Det første skipet -"Brand IV"

USKFs første skoleskip, leid av Brandbåtane v/ Bernt Fauske

DE FØRSTE ÅRENE
Etter oppstarten av Brandbåtane ble Bernt Fauskes rederi stadig større. Etter leveringen av "Brand I" i 1927, ble alle nybyggene levert med samme navn og nummer i stigende rekkefølge.

I 1939 var fjerde nybygg klart for levering, og Fauske kunne endelig overta "Brand IV" fra Skaaluren Skibsbyggeri i Rosendal. Det stolte skipet seilte flere turer for selskapet, før krigen kom til Norge i april 1940.

Etter tyskernes angrep på norsk jord, ble "Brand IV" rekvirert av Hærens Sanitet. Skipet skulle bli benyttet som hospitalskip i Sør-Norge, og fikk påmalt tre røde kors på hver side av skroget. I tillegg var det røde kors på fordekket, rorhustaket og akterdekket. Skorsteinen og livbåtpresenningene fikk også hvert sitt kors. I masten vaiet et hvitt flagg med rødt kors.

I slutten av april 1940 hadde skipet vært i Ålesund for å overføre 50 sårede til lokale leger. Lege Leiv Kreyberg var sanitetsoffiser for de allierte og kommandør på fartøyet. Skipet holdt vanligvis til i Åndalsnes, og hadde nettopp startet sin returreise fra Ålesund da angrepet fra tyskerne begynte. Vest for Bjørnøya ble skipet angrepet av to tyske JU-88 bombefly. Ett av flyene slapp en bombe som landet like ved skipet, samtidig som de fortsatte med bruk av mitraljøse. Bomben traff ikke fartøyet direkte, men gjorde likevel stor skade både på materiell og personer.

Tyskerne fortsatte angrepet på det gjemte mannskapet

Ettersom alle pasienter var sluppet av, var det kun mannskap og førstehjelpspersonell om bord. Under angrepet omkom det fem personer, i tillegg til 12 sårede. Kommandørene seilte det ødelagte fartøyet på grunn på Bjørnøya, og forlot skipet. Tyskerne fortsatte angrepet på det gjemte mannskapet, men lyktes ikke å fullføre oppdraget.

Engelsk media hadde klare målsettinger ved krigens utbrudd, hvis oppgave var å øke kampviljen til engelsk ungdom. Angrepet på "Brand IV" var sterkt imot lover og regler, da Tyskland ikke respekterte det røde korsets betydning. Avisen The Times brukte derfor angrepet på "Brand IV" som alliert propaganda. Mange britiske ungdommer kom til Norge de neste ukene for å hjelpe Norges landsmenn, men om denne "folkevandringen" oppsto som følge av The Times' gjennomtenkte propaganda, vites ikke.

KRIGSÅR OG OKKUPASJON

"Brand IV" var sterkt preget av tyskernes angrep, og ble regnet som sjøudyktig. På grunn av skadene ble skipet lagt i opplag, og ingen sto som eier av skipet. Tyskerne overtok fartøyet og 21. april 1941 ble det tatt "in Anspruch". Tysklands Kriegsmarine reparerte skipet, og overførte det til Hafenschutz-Flottille Molde. "Brand IV" ble i tillegg døpt om, og skipets navn under resten av krigen var NM.30 "Utne".

Årene gikk og krigen fortsatte i Norge. Tyskerne oppholdt seg i Norge, og holdt "Utne" operativ under hele krigen. Skipet var smått av størrelse, og det var begrenset hva et slikt fartøy kunne bli benyttet til.

Kriegsmarine hadde planer for sine skip - det inkluderte også dette skipet de selv hadde bombet i senk. Hun ble loggført som "depot ship" i operativ tilstand. Skipet fungerte som et baseskip for tyskernes ubåter og angripere, og deltok i kamper der det var nødvendig.

Skipet lå til kai i Molde ved frigjøringen i 1945, og var på den tiden fortsatt operativt med et mannskap på 61. Hva som skjedde med disse er usikkert, men skipet ble overtatt av norske myndigheter. Så fort som det lot seg gjøre, ble skipet overført til Bernt Fauske, akkurat som ved levering fra verftet i 1939. Brandbåtane fortsatte sine turer og "Brand IV" var en viktig del av flåten som opprettholdt Fauskes turistruter i etterkrigstiden.

SKOLESKIP OG CRUISEFART

Etter krigen begynte Brandbåtanes passasjerruter til utlandet for fullt. Som et resultat av godt belegg på den oppussede "Brand IV", ble "Brand V" bestilt og levert. Disse to skipene ble etter hvert kjent som de to "ungdomsbåtene" fra Sykkylven.

Samarbeidet med USKF gjorde at "Brand IV" ble benyttet som skoleskip i en liten periode. Ettersom skipets mannskap fulgte med omgjøringen, var det minimalt med oppsigelser, og skipet kunne fortsette sin fart med ungdommer etter karrieren som utdanningsfartøy.

Begge ungdomsbåtene ble kjent for sine spesielle turer, både med varmt og inkluderende miljø og med et vennlig mannskap. Bernt Fauske, som selv var kaptein på rederiets skip, uttalte at disse to fartøyene var de eneste i sitt slag i verden. At han hadde rett, var det liten tvil om.

"Brand IV" hadde hele 40 turer i løpet av et år. Verken pris eller passasjerer var avgjørende for det gode fellesskapet som kunne oppleves om bord. På Brandbåtane var alle velkomne, store som små. Skipet og rederiet var driftet i nært fellesskap til Norges Kristelige Ungdomsforbund, og turene var basert på den kristne troen.

Alle ble ønsket velkommen om bord på "Brand IV". Så populære var turene, at de engang hadde opplevd 6 forskjellige språk og 40 forskjellige dialekter på en gang! Det ble arrangert utenlandsturer til Middelhavet, Den Engelske kanal og Vesterled, men mest populær av alle turer, var cruiset til Nordkapp.

SALG OG NAVNESKIFTE

"Brand IV" hadde seilt i mange år, og tusenvis av passasjerer satt igjen med gode minner fra dette fartøyet. Skipet, som hadde fraktet turister fra hele verden, ble i 1963 lagt ut for salg. Rederiet Sailing Fair A/S i Stavanger kjøpte skipet, og døpte det om til "Sailing Fair". Skipet hadde flere eiere i årene som gikk, og i løpet av 10 år hadde Stavanger Catering, West Trading og Evangelist Ut's Forlag på Kopervik, eid skipet.

I 1987 ble skipet solgt til Lofoten, og dette er registrert som skipets siste hjemmehavn. En lang historie var over, og Brandbåtane var nedlagt. Marinefartøyet, skoleskipet og passasjerbåten var nå på vei til å bli hugd opp.