(Foto: Før ombygging)

ODS hadde planer om å følge tradisjonene, og enkelte ville gi det fremtidige skipet navnet "Barøy". Navnet hadde i flere generasjoner blitt brukt på skip i Nord-Norge, og ville nå benyttes på Ofotens nye flaggskip. Alle de tre nye skipene skulle bygges ved forskjellige verft, og ODS valgte, via kjøpskontrakten, å benytte Trondhjems Mek. Verksted. TMV hadde vært en viktig leverandør for hurtigruten i mange år.

ODS hadde hovedkontor i Narvik. Før byggingen av det nye skipet begynte, valgte rederiet å kalle det "Narvik", oppkalt etter rederiets hjemsted. Dette ble til slutt skipets endelige navn. Byggingen fortsatte i raskt tempo, og leveringsdatoen nærmet seg med stormskritt. Det var enkelte som tvilte på at skipet ville bli ferdig i tide.

14. desember 1982 var dagen skipet ble levert fra verftet. Denne dagen skulle "Narvik" seile fra Trondheim til Narvik for å døpes. Innvendig var ikke alt gjort ferdig, og arbeiderne fulgte med på turen nordover. Fagfolkene la tepper, mens styremedlemmene i ODS gikk bak og støvsugde. Alle måtte trå til for å gjøre skipet helt ferdig før ankomsten i Narvik.
 
De nærmeste dagene ble svært hektiske - både for skipets mannskap og for andre involverte. Viktigheten av å ta skipet på en prøvetur, ble naturlig nok ikke oversett denne gangen, selv om det ble travle dager. Seilasen mellom Trondheim og Narvik ble prøveturen.

"Narvik" og søsterskipene har et langt og smalt skrog, noe som gir god fart gjennom vannet. På prøveturen kom "Narvik" helt opp i ca. 19 knop. Skrogkonstruksjonen kan sammenlignes med kystvaktens Nordkapp-klasse.

16. desember 1982 seilte "Narvik" inn Ofotfjorden for første gang, med Kaptein Peder Pedersen på broen. Mange interesserte hadde møtt opp på kaia i Narvik for å følge med på ankomsten. Dåpen skjedde samme dag, på kaia rett utenfor ODS sitt hovedkontor. Skipets gudmor, Anne-Marie Pleym, ga skipet navnet "Narvik". Dette var det første skipet i hurtigrutetrafikk med dette navnet.

"Narvik" gikk inn i "Håkon Jarl" sin rute, på sørgående fra Harstad. Mannskapet på "Håkon Jarl" gikk over på "Nordnorge", bygd i 1964. Deler av mannskapet på "Nordnorge" gikk over på nye "Narvik".

21. desember 1982 lå hurtigruteflåtens nyeste tilskudd til kai i Bergen, klar for å ta passasjerer med på den første rundturen. ODS var særdeles stolte over å kunne tilby passasjerene lugarer og salonger med cruisestandard. Begrepet "et flytende hotell" ble brukt ofte i denne sammenhengen.

"Narvik" ble levert rett etter søsterskipet "Midnatsol", eid av TFDS. Disse to skipene var svært like. Den største forskjellen utvendig, var at "Narvik" ikke hadde panoramasalong bak broen.

Hurtigruterederiene satset på noe helt nytt da de bestilte disse tre mellomgenerasjonsskipene. "Narvik" ble konstruert for å frakte mer last enn vanlig, og hadde derfor et lastedekk helt akter på C-dekket. En 15-tonns kran var plassert midt på dekket, mens det rundt var plass til 20-fots containere. Dersom skipet noen gang måtte legge til med styrbord side, kunne ikke kranen brukes, da skorsteinen sto i veien.
I tillegg til lastedekket, var det romslige bildekk og kjøle-/fryserom. Bildekket hadde plass til hele 40 biler. Kjøle- og fryserommene var plassert på A-dekk og tanktopp. Paller og last som skulle plasseres på disse dekkene, ble enten fraktet ned med palleheis fra bildekk, eller heiset ned med kran gjennom lastesjakten, via lasteluka plassert på E-dekket.

Det ble diskutert om lastesjakten var nødvendig. Pallene ble som regel kjørt om bord med truck, og deretter satt på palleheisene. Var lasten for stor, ble den heist bak på lastedekket. Stamsund var argumentet som veide tyngst, da kaien der er svært smal. Konklusjonen endte med at alle tre skipene fikk denne lastesjakten, dog i noe forskjellige størrelser.

Kritikken kom på rekke og rad om disse skipene. Entusiaster mente skipenes utseende var for dårlig, og lignet godsskipene som trafikkerte langs kysten. Det var også ansatte i rederiene som mente skipene var utstyrt feil, da lastedekket akter var for stort. Passasjerområdene hadde ikke blitt prioritert under byggingen, og allerede den første sommersesongen ble det klart at kapasiteten var for liten.

Etter at rederiene bestemte seg for å bygge om skipene, ble et verft i Bremerhaven valgt til å utføre jobben. De nye seksjonene kunne bygges på forhånd, og deretter monteres på "Narvik". Dette gjorde at hun bare ble tatt ut av ruten i tre uker. Etter ombyggingen var hele lastedekket kledd igjen med en ny passasjerseksjon. Seksjonen inneholdt 72 2-køys lugarer og en salong. I tillegg ble det påmontert en panoramasalong bak broen, og den opprinnelige restauranten ble bygget ut. Skorsteinen ble forlenget og en pynteskorstein ble satt på babord side.

Det ble ikke noe problem med stabiliteten etter ombyggingen. Skipet ble mer "baktungt" enn tidligere, men dette ga mindre krappe bevegelser i sjøen. Man kan slå fast at ombyggingen var positivt både for komfort og kapasitet.

I september 2001 var det klart for en gjenåpning av Risøyrenna, etter at de hadde brukt fire år på forbedringer av passasjen. "Narvik" var første skip til å seile gjennom etter utbedringen, og ble dermed skipet som gjenåpnet Risøyrenna.

Hurtigruteentusiaster og andre interesserte hadde lenge spekulert på hva som ville skje med "Narvik". Opplag og salg var to muligheter i en situasjon hvor Hurtigruten hadde som mål å forbedre økonomien. Dette var på samme tidspunkt som USKF ønsket seg et nytt skoleskip.

I desember 2006 kunne man lese at Hurtigruten hadde solgt "Narvik" til USKF i Stavanger. Det ble da klart at skipet ville få en ny hverdag som skoleskip - det tredje i rekken av tidligere hurtigruteskip.

21. februar 2007 la "Narvik" til kai i Bergen for siste gang som hurtigruteskip. Overrekkelsen skjedde samme kveld, hvor det var flaggskifte. USKFs rederiflagg ble heist opp i masten, og Hurtigrutens rederiflagg ble låret for siste gang. "Narvik" ble døpt om til "Gann" den 16. mars til kai i Vågen i Stavanger.

I april samme år måtte Hurtigrutens "Finnmarken" på verksted, og de hadde i den anledning behov for et reserveskip. Det hadde ikke blitt gjort mye ombygginger med "Gann" etter kjøpet, så Hurtigruten fikk leie skipet. "Gann" møtte "Finnmarken" på tur til verksted, og fikk dermed mulighet til å få om bord all nødvendig last.

"Gann" startet ruten fra Bergen, men gikk ikke lenger nord enn Hammerfest. "Gann" er bare en tredjedel av størrelsen til "Finnmarken", og hadde derfor mindre kapasitet om bord. Passasjerene fikk derfor velge mellom å bli med "Gann" eller å bli med et annet skip en annen dag.

(Foto: Skoleskipet Gann slik det fremstår i dag)