For NFDS og VDS var de nye skipenes manøvreringsegenskaper særdeles viktige. Utformingen og stilen på nybyggene skulle bli noe helt nytt. "Ragnvald Jarl" ble levert sist fra verftet, og var dermed hurtigruteflåtens tiende nybygg i etterkrigstiden. Det gamle skipet med samme navn ble omdøpt "Harald Jarl". NFDS hadde som tradisjon å navngi skipene etter nordiske jarler.

Kaptein Paul Holm kunne føre skipet fra Hamburg og nordover til Norge den 24. juli 1956. På prøveturen kom "Ragnvald Jarl" helt opp i 16,9 knop. NFDS mente det var viktig at nybyggene kunne komme opp i tilstrekkelig hastighet for hurtigruteleia, og det var tydelig at dette ga resultater.

28. juli, 4 dager etter overleveringen, la hun ut på jomfrutur. Linjene og utformingen til skipet var noe helt annet enn det kystbefolkningen var vante med. Motoren og maskinrommet var plassert så langt mot hekken som mulig. En strømlinjeformet skorstein var plassert langt akter, mens masten sto midtskips. Dette var noe helt nytt, spesielt for hurtigruteskipene. Det ble mange reaksjoner på dette, men det stilnet med tiden.

På grunn av samarbeidet med Vesteraalens Dampskibsselskab, ble "Ragnvald Jarl" og søsterskipet "Finnmarken" ganske like. Det var likevel noe forskjell på utformingen av salongene.

I 1957 var det en liten brann om bord. Brannen skjedde i innredningen, og gjorde ingen betydelig skade.

I november 1967, etter over 11 års drift, seilte "Ragnvald Jarl" tilbake til Hamburg. Grunnen var en planlagt motoroverhaling, samt en oppgradering av interiøret. Den 10-sylindrede MAN-motoren ble nå bygd om til tungoljedrift. Etter dette ble skipet et av de mest driftsøkonomiske skipene i flåten.

Etter oppgraderingen ble hun satt tilbake i hurtigruten, og seilte i flere år uten noen store uhell. Én grunnstøting og én kollisjon skjedde i 1972, men utover dette gikk "Ragnvald Jarl" stort sett uavbrutt i ruten.

Høsten 1983 var det planlagt en ny oppgradering om bord, og Mjellem og Karlsen i Bergen fikk oppdraget. Maskinen ble overhalt, og skroget ble sandblåst. De to salongene ble slått sammen til en énklasse-salong. Det ble satt inn 12 nye lugarer, og flere av de originale lugarene fikk installert dusj og toalett. Køyekapasiteten ble redusert fra 205 til 144 på grunn av dette. Prisen på hele overhalingen kom på ca. 12 millioner kroner.

Ikke lenge etter "Ragnvald Jarl" sin oppgradering, som forøvrig var gjort i henhold til nye sikkerhetsforskrifter, ble NFDS kjøpt opp av Norcem. Norcem hadde til slutt 92% av aksjene i selskapet. De nye eierne endret navnet til NFDS Shipping. I april 1985 ble selskapet solgt til Kosmos, som la rederiet under konsernets transportavdeling; Det Bergenske Dampskibsselskab. For NFDS sine to skip, "Ragnvald Jarl" og "Harald Jarl", var ikke endringene store. De beholdt det røde beltet i skorsteinen, og eksteriørmessig var det meste som tidligere.

I desember 1987 hadde Kosmos-konsernet en strategiendring. Dette resulterte i at BDS ble solgt til et annet selskap, hvor blant annet Troms Fylkes Dampskibsselskap var deleier. TFDS hadde allerede overtatt BDS sine hurtigruteskip, og nå ble også de to NFDS-skipene overtatt. Formell overlevering av "Ragnvald Jarl" var 31. august 1989. Dette ble slutten på NFDS sin lange historie i hurtigruten, og skipenes røde skorsteinsbelte, ble malt hvite. De to Jarl-skipene som ble overført, fikk endret hjemmehavn fra Trondheim til Tromsø. Navnene ble beholdt.

I 1994 ble det foretatt en ommåling av dimensjonene på "Ragnvald Jarl". Etter overleveringen i 1956 ble det fastslått at skipet hadde en bruttotonnasje på 2196 BRT. Dette ble nå justert til 2182 BRT.

På 90-tallet fikk TFDS levert to nygenerasjonsskip fra Stralsund. Dette var starten på en ny epoke i hurtigruten. Skipene nærmet seg cruisestandard, og alle lugarer hadde bad. TFDS måtte gjøre som konkurrenten OVDS, og legge noen av de eldre skipene ut for salg. "Nordstjernen" hadde blitt tatt ut av ruten etter at det nyeste skipet, "Nordlys", ble levert i 1994. Dette var på samme tidspunkt som da USKF begynte å tenke på å skifte ut det daværende skoleskipet ex. "Sandnes".

I forbindelse med at "Ragnvald Jarl" hadde blitt den femte "Gann", måtte fartssertifikatet fornyes. Allerede etter første høsttokt, ble deler av innredningen bygget om. I tillegg til alt som måtte justeres for å fungere i en skolehverdag, måtte mye skiftes ut på grunn av økte krav til skipets sertifikater.

I slutten av februar 1996 ble "Gann" satt i dokk, og arbeidet med sertifikatfornyelsen kunne settes i gang. På verftet skulle hele skroget sandblåses. Det var krav fra TFDS om at skroget måtte skifte farge, og rederiet skulle påkoste dette. Svartmalingen forsvant, hvitmalingen ble påført, og en rød, langsgående stripe ble den siste detaljen. Som nevnt tidligere, var det mange reaksjoner på skipets utseende ved leveringen i 1956. Noe av de samme reaksjonene oppsto da det stolte skipet seilte med en stil lignende et hospitalskip.

Som tidligere ble det stille om dette over tid. Kanskje innså også dem som ikke likte skipets skrogfarge, at det fungerte med denne fargekombinasjonen. "Vestlandets hvite svane", ble skipet kalt i VG. Den femte "Gann" fortsatte tradisjonen med å seile til Nordkapp om sommeren. Det var i denne forbindelse at skipet ble omtalt i VG. Kaptein Klausen slo fast at kystreisene var ingen konkurranse med hurtigruten. Det var mer et supplement.

Årene gikk og mye av skipet hadde blitt oppgradert. Spesielt hadde navigasjonsinstrumenter og oppdatering av elektronisk utstyr tæret på kassa. Heldigvis var både staten og givere delaktige i denne utskiftingsprosessen. Selv om mye av utstyret var nytt og moderne, ble det i 2006 klart at skipet ble for utdatert til bruk som skoleskip.

USKF påsto at selve skoleskipet var det viktigste virkemiddelet man hadde for å gi elevene en god og fullverdig utdanning. Ett alternativ var å bygge et nytt skoleskip, for å erstatte det 50 år gamle skoleskipet de hadde. Det ble imidlertid ikke slik, da USKF kjøpte et annet hurtigruteskip i desember 2006. Gamle "Ragnvald Jarl" ble lagt ut for salg.