Ingveig har jobbet på Skoleskipet Gann siden 2006, først som lærer, senere som inspektør før hun i 2015 ble ansatt som leder for skolevirksomheten vår. Over 1000 elever har hun fulgt gjennom ett eller to år på Skoleskipet Gann – med samme søkelys på alle: Eleven først!

Ingveig forteller ofte om «stallen sin» – den som er full av kjepphester, og om hvordan hun henter dem ut en etter en for å understreke viktige poeng. En av kjepphestene heter «Allmenndanning» og er den hesten som kan være med å hjelpe en elev gjennom et helt liv. For selv om det er viktig at vi lærer et fag, blir gode å navigere eller skru på en maskin er det allmenndanningen som gjør oss til mer helhetlige mennesker – som holder liv i drømmen. Det er her overskriften kommer inn «Hva skal vi med Ibsen i maskinen?» - for det er nemlig ikke sikkert at hele livet skal leves i det maskinrommet og hvis du har lest din Ibsen, eller nesten hva som helst – så har språket ditt styrket seg, og du stiller bedre rustet til alle deler av livet.

En gang Gann var på sitt årlige tokt til Oslo og skulle på den vanlige omvisningen på rådhuset fikk Ingveig en påminnelse om hvor privilegerte vi som jobber på skoleskipet er. En litt sliten guide skulle i gang med nok en elevgruppe på omvisning, og inn kommer 60 uniformerte syttenåringer, i sort bukse, hvit skjorte og slips. Guiden slipper pusten og bryter lettet ut: «Nei, men er det dere som kommer a?». Så fikk hun endelig en gruppe høflige elever som i det minste lot som de var interesserte. Uniform gjør noe med oss. Skoleskipslivet er annerledes enn en skole på land, og Ingveig kan fortelle om da de skulle ha fagsamtaler på vei over til Shetland – en dag da Nordsjøen valgte å rufse seg skikkelig til. Den ene eleven var gråere i ansiktet enn den andre og Ingveig endte opp med å kaste opp i søppelspannet mellom hver elevsamtale. Målet var å snakke med 30 elever - det ble med fire, men vi kom til Shetland! Stort sett går seilingene fint og toktene er bare gode minner. Orknøyene er en favoritt, med St. Magnuskatedralen i vakre Kirkwall, men tenk å få komme til De ytre Hebridene eller Isle of Man med båten full av tenåringer. Det er så moro å være norsk på øyene i vest – det er et slektskap til Norge som vi ikke finner andre steder.

Alt har sin tid, og nå er det tid for noe annet. Den som tenker at Ingveig nå skal slå seg til ro hjemme på Hommersåk må nok tenke om igjen, for planene er mange. Så fort pandemien slipper taket skal en årelang plan iverksettes, den transsibirske jernbane fra Moskva til Vladivostok eller hvorfor ikke helt til Bejing? Kanskje jobbe litt som frivillig i London eller i Equador? Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe på kibbutz eller lignende i Israel også så kanskje det blir det? Dessuten er litteraturlisten lang, og det er stadig nye bøker som kommer til. Det første hun skal i gang med er en daglig fottur – uansett vær, og ukentlig sjøbading helt uavhengig av pandemien.

Det er med stor takknemlighet vi på Skoleskipet Gann vi ønsker Ingveig lykke til i sin nye tilværelse som pensjonist, her vil du bli savnet!


Fra 1. januar er det Jan Inge Vik som tar over roret som skoleleder.